Ulike seremonityper ved begravelse og bisettelse
Hva er forskjellen på begravelse og bisettelse? Hva betyr urnebegravelse, urnenedsettelse, humanistisk eller livssynsåpen gravferd? Her får du en enkel oversikt over de vanligste formene for gravferd og hva som skjer før, under og etter seremonien.
Hva menes med gravferd, begravelse og bisettelse?
Ordene brukes ofte litt om hverandre. I dagligtalen brukes «begravelse» gjerne som et felles ord for hele avskjeden, uavhengig av om avdøde skal gravlegges i kiste eller kremeres.
Mer presist beskriver begravelse vanligvis en gravferd der kisten gravlegges i jorden etter seremonien, mens bisettelse vanligvis brukes når seremonien etterfølges av kremasjon.
Gravferd er det overordnede begrepet og kan omfatte både kistebegravelse, bisettelse med kremasjon, urnebegravelse og andre former for avskjed.
Kort forklart: Forskjellen mellom begravelse og bisettelse handler først og fremst om hva som skjer med kisten etter seremonien. Ved kistebegravelse går gravfølget normalt videre til graven. Ved bisettelse skal avdøde kremeres.
Forskjellen på begravelse og bisettelse
Ved en kistebegravelse holdes det først en seremoni. Deretter følger gravfølget normalt kisten til gravstedet, hvor kisten senkes i jorden.
Seremonien kan være kirkelig, humanistisk, livssynsåpen eller følge et annet tros- eller livssyn.
Ved en bisettelse holdes det også en gravferdsseremoni, men kisten skal deretter til kremasjon i stedet for å bli gravlagt i jorden samme dag.
Asken legges i en urne som senere kan gravlegges ved en urnenedsettelse eller urnebegravelse, eller asken kan spres dersom nødvendig tillatelse foreligger.
Urnebegravelse eller urnenedsettelse?
Begge deler skjer etter kremasjon, men det er en viktig forskjell. Ved en vanlig urnenedsettelse har familien ofte allerede hatt en bisettelse med kisten til stede. Ved en urnebegravelse skjer selve gravferdsseremonien først etter kremasjonen, med urnen som sentrum for seremonien.
Urnenedsettelse
Etter kremasjonen blir urnen gravlagt på et gravsted. Pårørende kan være til stede dersom de ønsker det.
Urnenedsettelsen kan gjennomføres helt enkelt og i stillhet, eller familien kan markere den med for eksempel blomster, musikk, dikt, bønn eller noen personlige ord.
Urnebegravelse
Ved urnebegravelse kremeres avdøde før gravferdsseremonien. I stedet for en kiste står urnen fremme under seremonien.
Etter seremonien kan urnen bæres til gravstedet og settes ned. Dette kan være aktuelt dersom familien ønsker å holde seremonien på et senere tidspunkt eller av andre praktiske eller personlige grunner.
Gravplassmyndigheten i Haugesund har også informasjon om forskjellen mellom urnebegravelse og urnenedsettelse .
Kirkelig begravelse
En gravferd i Den norske kirke er en kristen seremoni. Den tilpasses avdøde og de pårørende innenfor rammen for kirkens gravferdsordning.
Seremonien inneholder vanligvis blant annet salmer, musikk, minneord, bibeltekster, bønn og tale fra presten. Ved kistebegravelse avsluttes gravferden normalt ved graven med senking av kisten og jordpåkastelse.
Ved bisettelse er mye av seremonien den samme, men kisten skal etterpå videre til kremasjon.
Du kan lese mer om begravelse i Den norske kirke .
Humanistisk begravelse
En humanistisk begravelse er en ikke-religiøs gravferdsseremoni der avdødes liv og historie står sentralt.
Familien planlegger seremonien sammen med en seremonileder. Innholdet kan blant annet bestå av minnetale, personlige minneord, musikk, dikt, lystenning og andre innslag som oppleves riktige for familien.
Human-Etisk Forbund opplyser at alle kan velge humanistisk begravelse. Det er ikke et krav at avdøde eller familien er medlem, men medlemskap kan ha betydning for kostnaden ved seremoniledelse.
Se oppdatert informasjon hos Human-Etisk Forbund om humanistisk begravelse .
Livssynsåpen eller personlig gravferd
En livssynsåpen seremoni gir stor frihet til å forme avskjeden etter avdødes og familiens ønsker.
Seremonien er ikke bundet til én bestemt religiøs eller humanistisk seremoniordning. Det kan derfor være rom for personlige tekster, musikk, dikt, symbolhandlinger og, dersom familien ønsker det, innslag med religiøst eller livssynsmessig innhold.
For noen familier er dette særlig aktuelt når avdøde ikke hadde tilknytning til et bestemt tros- eller livssynssamfunn, eller når familien ønsker å kombinere ulike tradisjoner i en personlig avskjed.
Andre tros- og livssynsseremonier
Norge har mange tros- og livssynssamfunn, og gravferder kan gjennomføres etter en rekke ulike religiøse og kulturelle tradisjoner.
Muslimsk begravelse
En muslimsk gravferd følger religiøse tradisjoner som kan variere noe mellom ulike muslimske miljøer. Stell og vask av avdøde, bønn og gravlegging er sentrale deler av mange muslimske gravferder.
Ved planlegging er det viktig å avklare familiens ønsker og hvilken tradisjon avdøde tilhørte.
Andre religioner og livssyn
Det finnes også egne gravferdstradisjoner innen blant annet katolsk og ortodoks kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme og andre tros- og livssynssamfunn.
Den konkrete seremonien bør planlegges i samarbeid med familien og eventuelt representanter for det aktuelle tros- eller livssynssamfunnet.
Syning og avskjed før gravferden
Noen ønsker å se den døde etter at avdøde er stelt og lagt i kisten. Dette omtales ofte som syning.
For enkelte familier er dette en viktig del av avskjeden. Andre ønsker ikke å se den døde. Begge deler er helt naturlige valg.
Det kan også holdes en kort samling eller andakt i forbindelse med syningen dersom familien ønsker det. Hvordan dette gjennomføres kan tilpasses familiens tro, livssyn og ønsker.
Askespredning
Askespredning er et alternativ til å gravlegge urnen på en gravplass. Det krever tillatelse fra Statsforvalteren.
En person kan selv søke om tillatelse til at egen aske skal spres. Etterlatte kan også søke dersom de kan dokumentere at askespredning var avdødes ønske.
Det stilles krav til hvor asken kan spres. Området skal normalt ha en karakter som gjør det egnet for askespredning, og Statsforvalteren vurderer det konkrete stedet i søknaden.
Ved askespredning kan asken ikke deles mellom flere steder eller delvis gravlegges og delvis spres. Askespredning erstatter den ordinære gravleggingen av asken.
For Haugesund og Karmøy finner du gjeldende informasjon og søknadsløsning hos Statsforvalteren i Rogaland .
Hvilken seremoni skal man velge?
Det finnes ikke én type gravferd som er riktig for alle. Utgangspunktet bør være avdødes egne ønsker, tro, livssyn og personlighet, samtidig som de etterlatte skal få en avskjed de kan kjenne seg igjen i.
Ta utgangspunkt i avdødes ønsker
Dersom avdøde har gitt uttrykk for hvordan gravferden skulle være, bør dette være et viktig utgangspunkt for planleggingen.
Velg mellom kistegravlegging og kremasjon
Dette valget påvirker om seremonien normalt avsluttes ved en kistegrav, eller om det senere skal være urnenedsettelse, urnebegravelse eller eventuelt askespredning.
Velg seremoniens ramme
Familien kan blant annet velge kirkelig, humanistisk, livssynsåpen eller en seremoni etter en annen tros- eller livssynstradisjon.
Gjør avskjeden personlig
Musikk, blomster, minneord, bilder, dikt og andre personlige elementer kan bidra til at seremonien gjenspeiler personen man tar avskjed med.
Begravelse og seremonier i Haugesund og Karmøy
I Haugesund og Karmøy finnes det kirker, kapeller og andre lokaler som brukes til gravferdsseremonier. Hvilket sted som passer vil blant annet avhenge av type seremoni, gravsted og familiens ønsker.
På vår side om kirker og gravlunder i Haugesund finner du adresser og praktisk informasjon.
Vil du se kommende gravferder, finner du en samlet oversikt på ukens seremonier i Haugesund og Karmøy .
Kilder og oppdatering
Siden er oppdatert 17. august 2026. Opplysninger om kirkelig gravferd, kremasjon og urnegravlegging er kontrollert mot Den norske kirke og Gravplassmyndighetene.
Informasjon om humanistisk gravferd er kontrollert mot Human-Etisk Forbund, og informasjon om askespredning mot Statsforvalteren i Rogaland.
Offisielle kilder: Den norske kirke , Gravplassmyndigheten i Haugesund , Human-Etisk Forbund og Statsforvalteren i Rogaland .
Vanlige spørsmål om begravelse og seremonityper
Hva er forskjellen på begravelse og bisettelse?
Ved en begravelse blir kisten normalt gravlagt i jorden etter seremonien. Ved en bisettelse skal avdøde kremeres etter seremonien, og asken blir senere lagt i en urne.
Hva er en urnebegravelse?
Ved en urnebegravelse blir avdøde kremert før gravferdsseremonien. Urnen står fremme under seremonien og kan deretter bæres til gravstedet og settes ned.
Hva er forskjellen på urnebegravelse og urnenedsettelse?
Ved urnenedsettelse har man vanligvis hatt en bisettelse med kisten først, og urnen gravlegges senere. Ved urnebegravelse foregår selve gravferdsseremonien etter kremasjonen, med urnen til stede.
Hva er en humanistisk begravelse?
En humanistisk begravelse er en ikke-religiøs gravferdsseremoni der avdødes liv står i sentrum. Seremonien kan inneholde blant annet minnetale, musikk, dikt, personlige minneord og andre innslag familien velger sammen med seremonilederen.
Hva er en livssynsåpen begravelse?
En livssynsåpen gravferd er ikke bundet til én bestemt religiøs eller humanistisk seremoniordning. Familien får stor frihet til å forme seremonien og kan velge personlige, kulturelle, religiøse eller andre livssynsmessige innslag.
Kan man ha begravelsesseremonien etter kremasjonen?
Ja. Dette omtales gjerne som urnebegravelse. Avdøde kremeres først, og deretter holdes en gravferdsseremoni med urnen til stede.
Kan familien være med på urnenedsettelsen?
Ja. Pårørende kan være til stede ved urnenedsettelsen dersom de ønsker det. Den kan gjennomføres enkelt eller markeres med for eksempel blomster, dikt, musikk, bønn eller personlige minneord.
Må man søke om askespredning?
Ja. Askespredning krever tillatelse fra Statsforvalteren. Etterlatte kan søke dersom det kan dokumenteres at dette var avdødes ønske. Søknaden behandles av Statsforvalteren i fylket der asken ønskes spredt.
